Aussieglis.norblogg.net

Igår tuslet det plutselig en rev forbi rett utenfor stuevinduene våre. Jeg prøvde å ta noen bilder, men det var blitt så mørkt at kameraet klarte ikke å fokusere ordentlig så man ser såvidt hva det egentlig er.. Men uansett, reven var skabbete og manglet pels rundt hele halen nesten helt inntil halefestet stakkars. Den tuslet rundt husveggene og så ut som om den letet etter mat, og løp etterhvert ut i skogen igjen. Stakkars reven.. Men æsj, da har vi altså skabbrev som nærmeste nabo. Det klør over hele kroppen bare jeg tenker på det.

Og når jeg så reven, fikk jeg endelig en forklaring på Emmas merkelige oppførsel for tiden. Hun lukter reven, og har sett den “face to face” en gang tidligere i sommer og da jaget hun den vekk på skikkelig Emma-vis. Her om dagen skulle vi lufte henne før vi la oss for kvelden, og med en gang vi åpnet utgangsdøra fløy Emma ut og bjeffet noe inni**** høyt og mye! Da trodde vi hun var blitt halvblind og så “spøkelser” men nå skjønner vi jo at det var en rev. My har også reagert når vi går opp trappa på siden av leiligheta (utendørs) – som om hun lukter noe under der… Og det er jo selvfølgelig reven, som søker ly eller har søkt ly der tidligere.

Leste på nettet at skabb smitter fra rev til hund, eller fra omgivelsene til hund. Rever med skabb gnur seg opptil busker, vegger o.l fordi det klør i huden deres – og det blir sittende parasitter igjen som kan smitte hunder. Mennesker kan også bli smittet, men parasittene lever ikke lenge på mennesker så man får vanligvis bare noen små knott-lignende kløende nupper.

USJ uansett!

Ellers har vi ikke gjort noe ekstraordinært. Det regner, blåser og er veldig grått ute og motivasjonen min for det meste er på bånn. Men idag gikk vi en tur til en grusbane litt lengre unna den “vanlige” og den var full av søledammer, så da fikk My trene litt sitt og ligg i vann.. Det gikk overraskende bra, – Emma har visst ikke klart å lære henne opp til å bli sær på været og underlaget heldigvis :-) Emma måtte desverre bjeffe på en person som plutselig kom ut av skogen på siden av der vi sto men jeg overså henne og lot henne løpe bort å hilse og bli ferdig med det. My boffet en gang mens Emma løp bort til personen men roet seg kjapt når jeg overså alt og oppførte meg helt normalt. Deilig å se at det går, selv om man blir irritert av bjeffinga.. Jeg er litt allergisk mot bjeffing tror jeg.. Spesielt når det kommer til Emma, for hun bjeffer jo egentlig ikke i det hele tatt..! Bortsett fra når det banker på døra, da.. Men ellers har hun aldri, og da mener jeg ALDRI bjeffet. Det kom etter at My kom i hus.. Tror hun føler at hun må passe på.. Aner ikke hva jeg kan gjøre for å få henne til å skjønne at det ikke er nødvendig.